Velger du riktig størrelse på varmepumpen?

MODELLBETEGNELSEN SIER IKKE ALT

Når kunden innhenter flere tilbud på luft/vann-varmepumpe, er det naturlig å sammenligne modellbetegnelsene. En 8 kW-modell settes opp mot en annen 8 kW-modell, og en 12 kW-modell mot en tilsvarende. Utfordringen er at produsentene ikke nødvendigvis oppgir effekten under de samme driftsforholdene.

UTVIKLINGEN AV MODERNE VARMEPUMPER

Tidligere var det vanlig å oppgi varmeeffekten ved +7 °C utetemperatur og 35 °C turtemperatur. I dag oppgir flere produsenter effekten ved -7 °C og 35 °C turtemperatur, fordi dette gir et mer realistisk bilde av hvordan varmepumpen yter i nordisk klima.

Det gjør at to varmepumper med tilsynelatende samme effekt kan levere svært forskjellig varme når temperaturen faller. Ser man kun på modellbetegnelsen, er det lett å trekke feil konklusjon.

Et eksempel er Vaillant aroTHERM plus 75. Den leverer rundt 8 kW ved -7 °C, men over 12 kW ved +7 °C. Modellbetegnelsen alene gir derfor ikke et riktig bilde av varmepumpens kapasitet gjennom fyringssesongen.

R290 HAR ENDRET FORUTSETNINGENE

Utviklingen de siste årene har gjort dimensjoneringen mer interessant. Varmepumper med propan (R290) som kulde-medium har fått stor utbredelse, både fordi de har lav miljøbelastning og fordi de har svært gode kuldeegenskaper. Flere R290-modeller holder varmeeffekten nesten uendret helt ned mot -20 °C. Når effektkurven er så flat, blir det mindre viktig om effekten oppgis ved +7 °C eller -7 °C. Varmepumpen leverer omtrent samme effekt gjennom store deler av temperaturområdet. Panasonic T-CAP er et eksempel på denne utviklingen.

DEN MINSTE VARMEPUMPEN KAN VÆRE DET BESTE VALGET

Et eksempel illustrerer hvorfor effektkurven er viktigere enn modellbetegnelsen.Vi sammenligner tre varmepumper mot en bolig med et effektbehov på 9 kW ved -20 °C:

• Vaillant aroTHERM 155 (utgått R410A-modell), oppgitt til 15 kW ved +7/35.

• Vaillant aroTHERM plus 105 (R290), oppgitt til 10 kW ved -7/35.

• Panasonic T-CAP 9 kW (R290), som opprettholder nominell effekt helt ned mot -20 °C

Diagrammet viser at det faktisk er varmepumpen med den laveste modellbetegnelsen som passer best til denne boligen. Den dekker hele effektbehovet ved dimensjonerende utetemperatur, mens de to øvrige modellene trenger elektrisk tilskuddsvarme. Den svakeste varmepumpen ved lave temperaturer er faktisk den utgåtte 15 kW-modellen med R410A, selv om modellbetegnelsen kan gi inntrykk av det motsatte.

HVA BETYR DETTE FOR STRØMFORBRUKET?

En varmepumpe som opprettholder effekten ved lave temperaturer, vil normalt ha noe lavere COP enn en modell som lar effekten falle når det blir kaldt.

Det er ikke tallet på varmepumpen som avgjør om den er riktig dimensjonert. Det er effekten den faktisk leverer når kulda setter inn.

Til gjengjeld reduseres eller elimineres behovet for elektrisk tilskuddsvarme. Selv om kompressoren arbeider hardere, vil det normalt være mer energieffektivt enn å dekke effektbehovet med elkolbe når kulda setter inn.

I områder med milde vintre kan bildet være annerledes. Langs kysten er dimensjonerende utetemperatur høyere, og forskjellene mellom ulike varmepumper blir mindre. I slike tilfeller kan det være økonomisk riktig å la varmepumpen dekke det meste av effektbehovet, og akseptere noe tilskuddsvarme de kaldeste timene dersom investeringskostnaden blir lavere.

SAMMENLIGN EFFEKTKURVEN – IKKE MODELLBETEGNELSEN

For rørleggeren er konklusjonen enkel: Når varmepumper skal sammenlignes, må de vurderes under de samme driftsforutsetningene. Det er ikke modellbetegnelsen som avgjør om varmepumpen passer til bygget, men hvordan effektkurven samsvarer med byggets effektbehov.

Utviklingen av R290-varmepumper har samtidig gjort det mulig å dimensjonere luft/vann-anlegg tettere opp mot byggets faktiske effektbehov. Sammen med høyere turtemperaturer, lavere støynivå og mindre behov for tilskuddsvarme gir dette enklere og mer kostnadseffektive varmeanlegg.